Askild Haugland of Norway is a man of his own making, releasing a series of highly original, experimental recordings, which he achieves through the simplest analogue means; not because he doesn't master modern technology or binary machinery, but simply because he prefers his low-fi, analogue equipment - and he releases his (and some others') works on vinyls of different sizes.
The outcome is fascinating, both philosophically and musically. There is nothing in here that in any way can be viewed as inferior to more technical sound art, but rather on the contrary. I've maintained, on many occasions, in magazines, discussions and on the web, that the artistic result hardly ever is seriously dependent on the equipment used. You do not become a better writer with a more modern pen, so to say. When it comes to modern digital sound technology, it instead becomes a matter of restraining yourself, of discriminating and choosing. It's all too easy to be carried away by all automated procedures, and some lost souls may believe themselves artists just because their machines achieve some awkward sounds...


Askild Haugland
(Photo: Tor Erik Gorud)

Haugland diligently uses his tape recorders and his electric guitar and other means, to produce a sound art with all the rough edges of true analogue sound and all the fresh curiosity of fundamental research.
Sonoloco and Haugland correspond through email, but with his records he has provided med with information on sheets of paper typed on an old, non-electric typewriter. I believe Askild Haugland’s approach is a fresh and clever reinvention of attitudes and objects we’ve almost forgotten, but which are all around us, in different states of decay.

Here is his on account of his doings:



This project – Early Morning Records & Taming Power – started in 1987 with the aim of making immediate music – this time formulated as free-form improvised psychedelic music.
These early recordings mainly consist of keyboard-based pieces, which, nonetheless, also utilize acoustic guitar, harmonica and other sound making devices.
Simple tape experiments were also made, like playing the tape backwards or by affecting the tape in various ways while recording.
These recordings were made using very simple equipment, like a portable compact cassette recorder and a mono recorder from the early Sixties.
The works surviving from this period are collected on the LP
Selected Works & Fragments 1987 – 97.

Through the first half of the 1990s nothing much happened musically. Only a few recordings were made – mainly electric guitar improvisations never meant for release. In 1998 the most interesting sequences from this material were further developed with the aid of tape recorder manipulations, resulting in the LP
Selected Works 1989 – 98.

The project was revitalized 1996 – 97, and starting 1997 the tape recorder became important, not only for recording and editing, but also as independent instruments.
A tape recorder has the possibility of generating feedback, which can be controlled to make music.
Several records, only using tape recorders as the sounding sources, have been issued; for example
Selected Works 2000: Excursions for Tape Recorders.

In addition, the project also includes musique concrète, radio ready-mades and pieces based on solely electric guitar or piano. There are no prerequisites as to instruments or techniques used. It’s rather a question of utilizing what’s at hand.

In 1997 I got the possibility to release the music, and founded the label
Early Morning Records. Since then I’ve issued 14 vinyls, 40 compact cassettes (in very limited editions) and 1 CDR.
My intention has not been to manage a recording company, but to make the music accessible, so I mainly release Taming Power [an artist alter-ego for Askild Haugland and his artistic creativity], but I’ve also released 2 EPs with various artists.

The vinyl predominance of
Early Morning Records is due to my own preferences. I release the phonograms myself, and I do prefer vinyl. You have to invest time and effort to release records, and to me, a CD is just an article of consumption with a limited durability. I can’t find the motivation for CD releases. This does not mean that I’m generally opposed to CDs. It just means that I let eventual CD releases be managed by others.

Since all the equipment I use for recording and editing is analogue, it’s fitting that the format of release is too.


(Quote from an email from Askild Haugland in 2004, translated from the Norwegian by Sonoloco)


The Norwegian texts below will be translated into English

Taming Power: Om å vikle ut noe som er sammenrullet

2005-01-28 (Av Sindre Andersen)

Når det klinger i undergrunnen, kommer som regel ikke bare lydene derfra - men også de som lager dem. Askild Hauglands prosjekt Taming Power legger ingenting imellom seg selv og lyden, annet enn håndlagde anti-ekshibisjonistiske covere, utgitt på hans eget Early Morning Records og kjørt ut gjennom småstore distribusjonsidealister i Belgia, Arizona og New Zealand. I Oslo - en stor by hvor musikk og ansikt hører sammen som Natt & Dag - må du grave deg inn i støvet for å vite hvem han er, f.eks. hos utvalgte vinylbutikker.

Og selv da er det vanskelig å skue personligheten Askild Haugland; han glimter med sitt fravær, glimter og glimrer inn i det direkte uvesentlige. Men Ballade tok en prat med ham, en gang i forlengst henfarne 2004, og sank inn i dype drodlerier om hvordan undergrunns-undergrunns-undergrunns-musikk har seg, hvordan den f.eks. kan lages.

- Utgangspunktet for å lage musikk er et ønske om å høre en bestemt type musikk som man har en viss idé eller anelse om, men som man ikke finner i verden omkring seg, forteller han.

Det er godt mulig at den allerede er der et eller annet sted, bare at man ikke vet om den. Nysgjerrighet i forhold til musikk spiller en stor rolle, men også rastløshet - kanskje kan man kalle det musikalsk hjemlengsel.

Som utgangspunkt for å få ham til å snakke, har jeg en bunke gjennomlyttende plater med Taming Power. Lyd, bråk og gitartindring - enda et norsk støymusikk-navn, så esoterisk og "spennende". Men jeg har også et par alminnelige kartotekspørsmål, om "hva som ligger bak" for å få noe å skrive om.

- Musikken blir utgitt av en slags ansvarsfølelse for at den også skal være tilgjengelig for andre. Man kan si at det er en selvopptatt tankegang, men man kan like gjerne si det er egoistisk å ville beholde musikken selv. Uansett hva man gjør er det på en måte kritikkverdig, man må bare ta et valg og overlate kritikken til andre. Muligheten er til stede for å utgi et par plater hvert år - det er en harmløs ting i forhold til f.eks. å drive en konsentrasjonsleir.

Haugland har en utpreget nøytral musikktilnærming, i uttalelser og i det snevet man kan kalle "image". Men midt i det betydningsløse finnes en kjerne av konsentrert verdi. Musikken til Taming Power er fri for metafysisk relaterbarhet, og hans tallrike utgivelser er utstyrt med beskjedne omslag, titler som "Meditations For Radio", "16 Movements For Electric Guitar" og "Selected Works 1998-99". Enkeltsporene er bare numre eller datoer. I sitt indre referanseløst, men i sitt ytre nokså mørkt, ett eneste ambierende sug uten overstemme. Egentlig uten noen stemme i det hele tatt, siden lydens tørre atmosfærer i seg selv synes som det ene uttrykkbare. De fremste kildene er gitar og tape-estetikk, mot skiftelige speil av droner, grums og minimalisme.

- Improvisasjon har vært en viktig del av musikken, men det er ikke noe mål i seg selv. Som regel trengs det redigering og omforming for å gjøre det til noe mer enn bare et dokument - dette kan skje ved nedkutting, men også ved ekspandering, ved at opptakene benyttes videre som råmateriale. En komposisjon som i seg selv er ganske fastlagt kan bestå utelukkende av tidligere innspilte improviserte elementer. Redigering av opptak kan i likhet med andre musikksituasjoner gjøres til gjenstand for improvisasjon. En musiker som spiller et instrument befinner seg også midt i en redigeringsprosess - forskjellen består i at her er det hukommelsen som er lagringsmediet.

Hva Taming Power likner på og henter inspirerte tanker fra, akter ikke Haugland å mene så mye om. Han viker seg unna et konstruert ord som "støyartist", greier heller generelt ut om det uheldige ved scene- og bås-tenkning innen eksperimentell musikk. Prosjektet ble startet i 1987, som et forsøk på å lage umiddelbar, eller "freeform", psykedelisk musikk - men med dagens ører og begreper kan ikke Taming Power sies å låte spesielt "psykedelisk". Kjernen er mer industriell, kan likne Organum, Chrome, Terry Riley, litt Kevin Drumm for de voksne - gitarspillet heller mot Loren Mazzacane-Connors, osv.

Med et uttrykk som i alle tilfeller er innadvendt, og særdeles "hjemmekjært" (i skumleste betydning). Taming Power da har heller aldri spilt live; vil nok heller aldri gjøre det, siden konsertsituasjonen fordrer at musikken blir et større eller mindre tilbehør til det visuelle - som han selv sier at "meningen er å lage musikk, ikke å stå på en scene".

Men det er i alle fall nok sort vinyl å ta tak i 11 "offisielle" utgivelser, tematisk ordnet etter lydkilde; en titommer-serie med tape-feedback, én med gitar og magnetbånd, én keyboard-LP, etc - i tillegg til alle de tidlige kassettene. Haugland står også bak en samle-7" kalt Sonorités De La Vie De Bohème, med bidrag fra små, gode venner, som byart, Obscure Tapestries og Empty-Ass Noise...WHAT?!.

Og alt er distribuert fra egendrevne Early Morning Records, en vennlig og ekstrem anti-label, som han selv forklarer slik Robyn Hitchcock i sin tid definerte sitt Two Crabs Universal; "the world´s most important record company".

- Denne type musikk er ikke aktuell for store selskaper som trenger penger - den er aktuell for idealistiske selskaper på samme størrelse som Early Morning Records, derfor er det mest riktig å gi den ut selv, så lenge man har mulighet til det. Formålet har ikke vært å drive plateselskap, men å ha mulighet til å utgi musikken uten å gi avkall på kunstnerisk frihet og kontroll over utgivelsene. Musikken utgis privat, og det er praktisk å ha en label som binder utgivelsene sammen. Små, uavhengige og idealistiske plateselskap er de viktigste plateselskapene i verden ettersom formålet med utgivelsene ikke først og fremst er økonomisk, men som regel bunner i det som kalles interesse for musikk. En person som utgir en CD-R selv i ti eller fem eksemplarer har større betydning enn f.eks. Sony. Når man leser i avisene at musikkindustrien i England har vært på seminar hos pornobransjen for å lære å tjene penger på Internett, da får man lyst til å si at man selv holder på med noe annet enn musikk - men det korrekte er å si at musikkindustrien holder på med noe annet enn musikk.

Haugland fremlegger altså en klokkertro på nødvendigheten av å plassere seg utenfor plate- og musikkbransjen, på alle mulige måter. Han lever og bor i Oslo, men er ikke akkurat gjenganger i grimasene til byens lydfreaks. Taming-skiver er ihuga verdensdistribuert hos (kraak)3, Corpus Hermeticum og Eclipse Records, men - vel, det utagerende selv-plasseringen stopper ved et visst useelig punkt.

Så her kan man si at både tiden og egoet er smarte nok til å holde seg unna markedsføring og promotering. Musikken er der, for den som vil høre den. Taming Power er Askilds stillestående livsverk, en voksende enhet av hviskende larm - som en asketisk variant av maksimalismen til f.eks. Merzbow eller Origami Republika.

- De tidlige opptakene er i hovedsak keyboardbaserte og gjennomført med svært beskjedne midler. Forandringer som har skjedd siden 1987 består i bedre og mer avansert opptaksutstyr, samt mer erfaring med å behandle lyd. Men dette er ting som berører forsøkene på å gi musikken materiell form - ikke musikken selv. Musikalsk har det vært utvikling i ordets bokstavlige betydning - å vikle ut noe som er sammenrullet. Tidsbegrepet har egentlig ingen mening i denne sammenhengen. Alt er fragmenter av den samme musikken - tidspunktet er alltid det samme. 27-7-00/31-8-00 er 27-8-89 og September 96/18-1-98 og så videre.

Når det gjelder generell oppmerksomhet om eksperimentell musikk, og den norske aksellerasjonen de siste 5-6 årene, mener Haugland at dette i første rekke skyldes produksjons-midlenes forenklingen og tilgjengeligheten. Digre studioopplegg kan gradvis stues inn på en Mac, og dermed blir folks egne tanker og holdninger til musikk grunnleggende forandret. Og dette er interessant, siden Haugland selv er blant de som sverger til analog utnyttelse av teknologi og feilmarginer. Dette under streker således verdien av det ene som alene har all verdi.

- Båndspillere og magnetbånd brukes ikke bare som innspillings-/redigeringsverktøy, men også som lydkilder og selvstendige musikkinstrumenter. Forutsetningene og teknologien har vært tilstede siden 30-tallet, men det finnes fortsatt muligheter som det er bryet verdt å utforske. Det viktige når man arbeider med musikk er ikke å ha ubegrensede muligheter, men å forsøke å få mest mulig ut av det man har.

Så hva det verdifulle er, kan og må variere. For oss er det den universelle, primale lydverden, den er det som må ivaretas.


Taming Powers plater er til salgs i Oslo hos platebutikker som Big Dipper og Shadowland. Kjøp mange og slå av lyset.


(An article in Norwegian by Sindre Andersen, quoted from MIC - Musikkinformasjonssenteret, Norway )



Askild Haugland on work titles:


Jeg burde kanskje si litt om hvorfor jeg i hovedsak bruker datoer som betegnelser for ulike stykker.

En av grunnene er at jeg ikke bruker noe litterært eller språklig formulert utgangspunkt når jeg starter med et opptak. Noen ganger kan det dreie seg om et komposisjonsskjema som er laget på forhånd og som skal fylles med lyd, men som oftest dreier det seg kun om et utvalg av instrumenter, objekter og/eller tidligere opptak som skal brukes. Som regel har jeg en viss forventning om hva jeg vil oppnå med å bruke et bestemt utgangspunkt, men ofte dukker det opp ting underveis som får realiseringen av et stykke til å ta en helt annen vei enn forventet. Det lange gitarbaserte sporet på 'Six Pieces' startet opprinnelig som et enkelt eksperiment med feedback, men resulterte i en måneds forsøk med å unngå nettopp feedback og kun beholde de atmosfæriske kvalitetene med teknikken. Når en tittel som regel blir resultatet av en assosiasjon etter at stykket er ferdig ser jeg ingen grunn til at jeg med en tittel skal låse lytterens assosiasjoner fast til mine egne assosiasjoner.

Det er også en annen problemstilling som jeg unngår ved å bruke datoer som tittel, nemlig problemstillingen som går på om to innspillinger er forskjellige stykker eller om de er forskjellige realiseringer av samme stykke. Som eksempel kan jeg bruke utgivelsen 'Selected Works 1997'(EMR 10"-006). De to innspillingene på denne platen bruker samme instrument, samme teknikk, varer omtrent like lenge og er begge i høy grad basert på improvisasjon. Det ville være lett å betrakte dette som to forskjellige realisasjoner av samme verk ved at man ser på likhetene mellom de to innspillingene i motsetning til f.eks. pianomusikk eller korsang. Men dersom det fantes mange flere innspillinger med samme utgangspunkt ville det ikke lenger bli betraktet som et enkelt verk, men som en sjanger. Da ville man se på ulikhetene mellom de forskjellige innspillingene innenfor sjangeren og betrakte det som ulike verker. Man kan sammenligne det med f.eks. blues-sjangeren hvor i bunn og grunn svært like innspillinger blir betraktet som forskjellige verker av forskjellige komponister.

Og endelig er det en rent personlig praktisk årsak. De lydbånd og kassetter som jeg bruker til innspilling blir merket med dato og instrumenter, så for å kunne finne igjen en originalinnspilling noenlunde effektivt trenger jeg en referanse til datoen.



(Quote from an email from Askild Haugland in 2006)


Early Morning Records' email



email